En dag for historiebøkene!

G-15 laget gikk på et sviende 0-25 tap for hardtsatsende Våg 2 i Vågsbygda fredag i forrige uke. Det ble en litt tung hjemtur, for å si det sånn... Men guttene skal ha ros for ikke å miste humøret. Alt da vi passerte Hægeland, var ydmykelsen langt på veg fortrengt, og det sedvanlige pratet om jenter og denslags var i full gang... Og på trening denne uka har alle vært enige om å rette opp inntrykket snarest råd! Det har også gitt en veldig inspirasjon at Otras stortalent Yuusuf - nå storskorer på Starts juniorlag - har vært med og ledet treningene.

Og snarlig opptur ble det! I går ettermiddag spilte laget sin siste kamp før sommerferien. Motstander var Våg 3. Yuusuf var hanket inn som lagleder, for å sette en ekstra gnist i guttene. Etter en uhyre spennende fight, der det eneste problemet var at vi lenge sleit med å åpne skoringskontoen, kunne guttene gå av banen med en herlig 3-1 seier! Det var nesten - jeg må tillate meg å bruke litt bibelske vendinger i en slik høytidsstund - som å ha vært vitne til en oppstandelse. Det var en seier ikke bare i målprotokollen, men for innsatsvilje, humør, moral, kameratskap og lagånd!

Men for å ta det hele i litt rekkefølge: Våg 3 var en solid motstander, med mange gode spillere og en veldig trygg keeper. Men vi fikk helt fra start til et mye bedre pasningsspill enn i tidligere kamper. Å slå enkle og mer presise pasninger til medspiller er noe vi har trent intenst på den siste tiden. Og nå hadde endelig guttene skjønt poenget. Nøkkelen i det hele var den sentrale midtbanemann Asbjørn. Han tok omsider i bruk hele sitt potensiale som fotballspiller, og slo krosspasninger og stikkballer så det var en fryd for øyet. Arbeidsinnsatsen og ballkontrollen har det aldri vært noe å si på. Men når nå også evnen til å slå gode og åpnende pasninger kom i bruk, vokste Asbjørn - til tross for sin beskjedne høyde over jordoverflaten - fram til å bli banens gigant. Han skorte dessuten det uhyre viktige 1-0 målet - et hardt og flatt skudd i motsatt nettvegg - da vi hadde stanget og stanget i en og en halv omgang uten å få ballen over streken. 

Asbjørn tok endelig pasningsfoten i bruk

På hver sin kant på midtbanen regjerte Ole Jakob og Thomas L. Ole med en enorm arbeidskapasitet og seiersvilje, Thomas med en mer slepen teknisk eleganse. Tilsammen gjorde disse tre en formidabel jobb, og sørget for at vi hadde det spillemessige overtak i store deler av kampen. Ole Jakob var også veldig nærme skoring et par ganger, men har foreløpig ikke opparbeidet seg nok ro og overblikk i de avgjørende situasjoner. Det kommer med trening - ingen fare! Thomas er forresten akkurat kommet tilbake på laget etter en lang og lei skadeperiode, og trenger selvsagt litt tid på å være tilbake i toppform. Men alt nå en enorm forsterkning av laget.

På topp hadde normalt uhyre målfarlige Vegard ikke sin aller beste dag. Men bare det at han var på banen og hele tiden truet forsvaret med sin store fart, styrke og teknikk, tvang Våg til å ta hensyn og trekke flere spillere bakover i banen. Dermed fikk hans lagkamerater mer spillerom på midtbanen, og tid og plass til å bygge opp fine angrep. Vegard fornektet seg dessuten ikke som notorisk måljeger; til tross for misbrukte sjanser i fleng gav han aldri opp og skorte naturligvis det helt avgjørende 2-0 målet da kampen stod og vippet i 2. omgang.  

"Stille vann har dypest grunn"

Forsvarsrekka var denne gang redusert til to mann. Men hvilke to menn! Thomas T har vokst enormt som fotballspiller denne våren, og har blitt et solid midtstopperemne. Selvtilliten har økt mye, og dermed tør han bruke mye mer av det han har inne av ferdigheter. Sterk fysikk og flink til å komme framover i banen også etterhvert. Runar har en noe mer avslappet spillestil. I denne kampen spilte han på det enkle (veldig viktig i fotball), og valgte nesten alltid den rette løsning. Enorm framgang og det beste han har gjort så langt!

Aller bakerst stod keeper Erland som en gud. Debuten forrige uke med 0-25 i sekken var ikke spesielt lystelig. Men Erland var egentlig den som forhindret at nederlaget økte til 0-40. Så den skrekkelige debutkampen hadde tydeligvis ikke skremt vannet av ham. Nå tok han seg greit av de skudd som kom, men imponerte spesielt med ro og overblikk i feltarbeidet, og et trygt grep på ballen.

De sju som er nevnt startet kampen. Men vi følger det prinsipp i laget at alle skal spille, og helst så mye som mulig. Helt likt er det umulig å få det hele, men vi prøver ihvertfall å fordele spilletiden noenlunde jevnt utover. Denne gang gjorde Yuusuf en flott jobb i så måte.

Det som skjedde i denne kampen, og som var helt avgjørende for det flotte resultatet, var at vi kunne bytte ut hvem som helst og likevel være fullt på høyde med vår motstander. Stian kom inn på midtbanen og viste en innsatsvilje som vi aldri har sett før. Han kan ellers ofte virke litt slapp i kroppen, men nå var den spent som en stålfjær. Fotballforståelsen og teknikken har det aldri vært noe i vegen med, så når innsatsviljen også kom på plass ble det storkamp.

Stian knaller til i en kamp i fjor

Sondre S er heller ikke til å kjenne igjen fra vintertreningene. Fra å virke litt uinteressert og slapp, lyser det nå innsatsvilje av gutten. Det holdt på å resultere i en flott skoring, men det gode skuddet smalt i stolpen. Foreløpig bruker Sondre litt mye av kreftene til å føre ballen og prøve å passere motspillere selv. Når blikket kommer mer opp, og han klarer å slå pasninger til ledige medspillere litt oftere, blir bidraget til laget enda bedre. Og det kommer med mer trening - ingen fare!

Sintayou er en historie for seg! Tankene er ofte på helt andre steder enn fotballbanen, det er sikkert. Ofte dreier de seg nok om skapninger med langt hår. Men mot Våg sprang han som en gaselle, og gjorde alt han kunne for å hjelpe laget. Det manglet ikke mye på at han kunne fått ett mål eller to på sine gjennomløpninger. Stor innsats av Mr. Woldu jr.

Sunny har ikke vært så mye på trening i det siste, og det er dumt. For han er en flott fotballspiller, med stor fotballforståelse og sterk fysikk. Nå var han endelig med igjen, og spilte stort i forsvar mot slutten av andre omgang da Våg presset på for å redusere og kanskje utligne Otras ledelse.

Det var altså en jevn og uhyre spennende kamp. Otra hadde nok et lite overtak, ihvertfall i antall sjanser. Men Våg hadde også sine muligheter, bl.a. en heading over fra kloss hold rett før pause. Der var vi heldige! Først et stykke ut i 2. omgang kom det hull på byllen, da Asbjørn som alt nevnt lagde 1-0 på et fint skudd fra noe trengt posisjon på skrått hold. Senere økte Vegard og Tarjei til 3-0, og seieren var sikret. Våg kjempet inn en særdeles velfortjent redusering til 1-3. Men det var kort før slutt, og selv om vår ærede motstander prøvde var det umulig å ta igjen to mål og berge poeng.

Det var en fantastisk opptur å se guttene reise seg fra ydmykelse og 0-25 til seier 3-1 og kjempestemning. Nå håper jeg seieren har gitt blod på tann, og at flest mulig trener og holder seg i form gjennom sommerferien.

God sommer, alle sammen. Spillere, foreldre, foresatte, supportere og alle andre! Takk til Yuusuf, som sporty stilte opp og gjorde en flott jobb som lagleder. En særlig hilsen til Våg, som var med på å gjøre kampen til en stor opplevelse! Fotball er gøy!